Meet the Flintstones!

Vi ble litt lenger paa Om beach enn det vi egentlig hadde tenkt. Paa Om ble vi en fin liten gjeng som feiret jul sammen paa stranden.... Noen dager etter julefeiringen gikk ferden videre til Hampi med nattbuss.. Nattbuss, ja. Denne gangen ble den siste, banna bein. Buss med senger, avreise klokken 23:00 ble til buss med lose seter, avreise klokken 03:30. Men jaggu kom vi fram til slutt. Noen dager etter kom vaart utvidede reisefolge, to israelske gutter som vi motte paa Om.

Hampi har et landskap som minner om Flintstones. Gigantiske blokker kunne ligge, merkelig stott, oppaa noen ganske smaa blokker. Innimellom steinhaugene var det smaa koselige landsbyer, og en innsjo som holdt samme kvalitet som i den norske fjellheimen. For aa komme oss rundt omkring i Hampi leide vi scootere, og med livet som innsats putra vi rundt mellom bananplantasjer, rismarker og palmetraer (stort sett paa venstre side av veien). Plutselig kunne det komme en flokk med vannbofler, geiter, kuer eller vinkende skolebarn som fikk pulsen til aa stige hos nybegynnere paa scooter. Omraadet er stappfullt av templer og ruiner, men vi brukte mesteparten av tida til aa scootre og bade i innsjoen.

Nyttarsaften feira vi, stille stille, sammen med israelerne og flere som vi ble kjent med paa Om. Ja forresten, GODT NYTTAAR, alle sammen:) Og med jule- og nyttaarsuka vel overstaatt tok vi sjansen paa at Goa skulle ha plass til oss. Tog er mange ganger bedre enn buss, og etter en nesten helt smertefri tur, kunne vi labbe ut paa Palolem Beach og se oss om etter en hytte til rett pris og med rett farge. Palolem ligger noen skritt naermere Ibiza enn det Om gjor, men ikke saa naerme at vi ikke trives her. Strendene er nydelige, det er som sagt ikke saa pakket med folk, og solnedgangene er like fine som i resten av landet.

For aa si det saann: VI KLAGER IKKE!!! :D

PS. Vi sliter med kameraet, saa bruk fantasien:)

Foerjulsstress paa Om beach

Vi har naa bodd paa en utrolig koselig og ganske saa bortgjemt strand i nesten to uker. Vi sier stadig at "dette er det mest eksotiske vi har sett"...Men naa tror vi at vi ikke kommer til aa si det paa en stund, for her er det helt fantastisk. Vi bor ti meter fra havet, i en spartansk bambushytte. Dusje gjoer vi ute under palmene, under en stjernehimmel som vi ikke har sett maken til. I havet utenfor hopper delfinene, og i bushen bak stranda lurer pantere og leoparder..De siste dyrene har vi heldigvis ikke sett noe til...

Paa strendene er det en del kuer som gir oss god underholdning. Kuene tar ikke hensyn til at det ligger noen paa stranda og slapper av. Ligger vi i deres bane, traakker de oss ned, og tar gjerne et jafs av lesestoffet paa veien. Paa kveldene naar inderne har lagt seg..... har vi tatt igjen paa beistene med okseriding. Dvs. ikke Marie og Thor, men Lene, vaart resiefolge, har vist seg aa vaere en fullt utlaert og toeff cowgirl.

Folk kommer og folk reiser fra Om, men vi har blitt en fin liten gjeng som henger sammen paa kveldene. Vi koser oss med hyggelige mennesker fra her og der rundt leirbaal paa kveldene. Av og til litt for hoy Kumba Ya-faktor, men moro lell. Igaar saa vi lysende plankton overalt i vannet da vi badet i morket. Rart og veldig fint!

Paa mandag gaar ferden videre til Hampi med nattbuss (ja, vi vet at forrige gang var den siste...)
Der feirer vi jul og kanskje nyttaar.

God jul til dere hjemme!!!

Backwaters i Kerala

Koste oss med sol og strand, litt senmonsun og nydelig fiskemat i Varkala. Thor og Marie hadde lyst til aa prove en lokal massasjevariant som vi hadde hort mye fint om. Viste seg aa vaere en svaert selsom og veldig homoerotisk intim affaere. Endte med

at Thor hang over do, og med at Marie var sjokkert i tre dager etterpaa. Dro fra Varkala, fremdeles i sjokk til

Keralas backwaters. Leide baaten som dere ser under for to dagers elve/kanal -safari. Hadde hele baaten for oss selv, egen kokk og kelner. Dagene gikk med til aa sitte paa dekk, skraatt bakover med god mat og utsikt. Anbefales!!!

To dager etter dura vi videre med buss til en svaert koselig fiskelandsby, Fort Kochin, med tydelige preg fra portugisisk kolonitid. Smaa trange gater med fine hus, ala Sor Europa. Senere i dag gaar ferden videre med femten timers nattog til Gokarna i Nord Karnataka. Vi er klar for mer strand, mer annanas og mindre massasje.

Alt vel i Varkala!

Alle som bekymrer seg for oss i forbindelse med det stygge som skjer i Mumbai, kan ta det helt med ro. Der vi er, er sjansen for aa faa en kokosnoett i hodet langt stoerre og mer reell enn terror.


Fra Pushkar gikk turen, i hattehylla paa en buss (saakalt dobbeltseng), til Agra og Taj Mahal. Ferietid er tiden for aa miste oversikten over hvilken dag det er, og det gjorde vi saa det sang. Planen var aa besoeke Taj Mahal, men det viste seg at den dagen vi var der, saa var Taj stengt. Og vi visste jo det, at Taj var stengt fredager. Hadde vi bare visst at det var fredag! Loesningen ble aa kjoere til baksiden og ta soloppgangbilder derfra. Fint det ogsaa! Fordi Agra egentlig bare har Taj Mahal og et fort aa by paa, reiste vi raskt videre til Varanasi, den hellige byen ved Ganges bredder.

Varanasi er en veldig rar by hvor det foregaar enda rarere ting. Langs hele
elvebredden er det bygd trapper hvor inderne kan bade, vaske klaer, pusse tenner og drikke vann. Kun indere, for vi tror egentlig at ingen andre ville funnet paa noe saant, ettersom Ganges er helt haaploest forurenset av industrislagg, kloakk og sur nedboer. I tillegg sper inderne paa med doede dyr og mennesker. Hellige Ganges er nemlig et fint sted for hinduer aa bli senket i, eller brent ved. Akkurat det, ja.... Hotellet vaart laa ca. 100 meter fra hovedkremasjonsstedet, og det er ikke snakk om kremasjon som hjemme i Norge, men baalbrenning. Store baal, fra fem til ti samtidig, 24 timer i doegnet. Det var litt vemmelig aa maatte gaa forbi denne plassen hver gang vi skulle hjem, og det var vel saa ekkelt aa innimellom kjenne lukt av brent kjoett naar vi slappet av paa balkongen.

Fire morbide dager i Varanasi var nok, og turen gikk med tog videre til Calcutta. Calcutta foeles mer som en velfungerende by enn Delhi. Ikke fullt saa skittent og masete, og det gjorde godt for Marie og Thor. Vi ble kjent med en nederlender, Gerrit, som hadde forlatt et liv han ikke var helt fornoeyd med hjemme i Nederland, flyttet til Calcutta og begynt med frivillig hjelpearbeid. Vi var saa heldige aa faa bli med han en av dagene, til en skole for gatebarn. Disse barna bor i slumhytter som ikke likner grisen. Plastbiter, litt boelgeblikk og en toeyremse. That's it. Barnas foreldre bruker fritid og penger paa aa drikke daarlig sprit og slaa barna, som ogsaa blir tvunget til tigging, tyveri og prostitusjon. Vi fikk vaere med aa spille fotball med guttene, og fikk ogsaa lov til aa kjoepe et varmt maaltid til tjue av dem. Et sterkt og fint moete med unger som viser masse glede for det lille de faar, tiltross for en soergelig tilvaerelse. Resten av dagene i Calcutta gikk med til sightseeing, oeldrikking med rare mennesker, og et kapploep med tiden for aa bli frisk (magen, ja...) til vi skulle fly ned til soer.

Og til soer har vi naa kommet, hentet Lene, som kom fra Sidney, paa flyplassen og funnet frem til en nydelig liten strandby som heter Varkala. Vi foeler at den egentlige slappavferien endelig har faatt begynne, med late dager paa strendene, god mat (sylfersk fisk fra havet rett utenfor), godt drikke og sene kvelder paa verandaen til bambushytta vaar. Med det i bakhodet at slik skal det fortsette i to maaneder til, er det bare aa lene seg tilbake, bestille en kald oel, toerke svetten og skaale for sommer, sol og en ikke fullt saa travel foerjulstid!

Rajasthan

Tiiidlig morgen etter bryllupet satte vi oss paa toget til Jaipur. "Vinduet til Rajasthans oerken" eller "den rosa byen". Med nesten 3 mill. innbyggere boed ikke Jaipur paa den freden og roen som vi hadde litt lyst paa etter en uke i Delhi. Hotellet vaart laa forsaavidt i et relativt rolig omraade, og det var deilig, men det produseres lyd overalt (indere har bare to innstillinger naar det kommer til lydanlegg: full guffe og av). Vi hadde hoert rykter om en kamelfestival i en liten by som heter Pushkar, kun et par timers tur fra Jaipur, og snappet opp agnet. Pushkar er en svaert liten og svaert hellig hinduby. Byen kretser rundt en hellig innsjoe, og rundt hele sjoeen er det bygget trapper ned til vannet som hinduene kan bade fra, sikre seg karmapoeng og forhaapentligvis en snarlig slutt paa inkarnasjonssyklusen. Tre dager og tre netter i Pushkar boed paa kamelridning, gale, hellige menn (sadhuer), digre turbaner, hindugudmantraer over nevnte hoeytaleranlegg 24 timer i doegnet, apekattinferno, men foerst og fremst: et nydelig opphold i den mest eksotiske byen noen av oss har vaert!

I tillegg til at prisen var skrudd opp fem ganger pga festivalen, var hotellrommet litt saann "der som ingern skulle tru at nokon kunne bu". Men, med nye lakener, opplaering i hvordan faa varmtvann, bedre festing av dasslokket, litt

gekkooeglejaging og en litt rar, men svaert hyggelig hotellvert, vart det nett so heime!

Turen til Agra var, tja, hva skal man si? Interessant! Bussjaafoeren gikk rundt i skitten t-skjorte og sur truse, foer han omsider fant det passende aa ta paa seg en bukse. Fantastisk!!! Sovealkove oppunder taket paa en buss hoertes i utgangspunktet greit ut, men turen som varte fra 20.00 til 06.00 var humpete, trekkfull, det svei i oynene av hasjroeykende, gamle (! gjerne 60 aar !) indere paa vei fra festival, og i det hele tatt- proevd, og FERDIG med den maaten aa reise paa. Derfor har vi bestilt togbilletter til Varanasi, og rekner med det blir tog derfra til Kolkata ogsaa.

VI GIFTER OSS

Dagen begynte med at taxien som skulle komme til hotellet for aa plukke oss opp og kjoere oss til ambassaden, stod fast i trafikken. Thor fikk stive skuldre, og Marie trippa utaalmodig paa hotelltrappa. Endte med at hotelleieren lop ut og praia en rickshaw til oss. Saa der satt vi, Marie i mors brudekjole med en indisk bukse under slik at rickshawene ikke skulle kjore av veien. Thor i en indisk kurta, ala bokhandleren i Kabul. Ankom ambassaden litt for sent, noe som ikke gjorde Thors nakke mindre stiv. Ambassaden var svaert sparsommelige med opplysninger i forhold til hvordan vielsen ville foregaa, saa vi var ganske spente paa dette. Vielsen fant sted i hagen bak ambassaden. Taarene rant paa begge og begge sa JA. Etterpaa fikk vi champagne og vitnene tok bilder av oss. Veldig hyggelige mennesker, og en ganske saa hoytidelg og fin vielse, synes vi begge. Deretter koste vi oss med nydelig lunsj og middag. Kvelden endte paa en sliten pub, ett av de faa stedene man kan ta seg en ol. Vi har vaert der en del ganger og blitt kjent med to av gutta som jobber der. Der hadde vi ogsaa lystig selskap av to motorsykkelkarer som vi ble kjent med noen dager foer, og en inder som skulle lage film om utlendinger i Delhi. Vi fikk sitte etter stengetid ( som ikke er ukristelig sent) , de lokale pubgutta sang og dansa og Thor kasta seg med i dansen. Et syn for guder. (komm. Marie) Saa litt hoytid, noe uhoytid og masse galskap gjorde dagen helt king kong om vi saa skal si det sjael...

Delhi

Foerste dagen i Delhi var overveldende. Elefanter, kuer, apekatter paa takene, hundrevis av losbikkjer, ROTTER, gamle hippier, sterke lukter- alt fra piss til deilig mat og rokelse. Fattige mennesker som bor under helt syke forhold, barn som tigger penger og tar vare paa spedbarn. Stygt! Trafikken er crazy, men tok oss mindre enn en dag aa bli vant til galskapen. Selv om det ser ut som om at alt skal gaa nedenom og hjem, har vi ikke vaert vitne til en eneste kollisjon. Sa langt.... Det er soppel overalt, og man foler seg konstant skitten i Delhi. Men det er ogsaa mye som er fantastisk. Fine farger, god mat, vennlige mennesker (om enn litt ivrige og veldig interessert i vestlige jenter) Et virrvarr av forskjellige folkegrupper med ulik religios tilhorighet. Fantastisk !!