Alt vel i Varkala!

Alle som bekymrer seg for oss i forbindelse med det stygge som skjer i Mumbai, kan ta det helt med ro. Der vi er, er sjansen for aa faa en kokosnoett i hodet langt stoerre og mer reell enn terror.


Fra Pushkar gikk turen, i hattehylla paa en buss (saakalt dobbeltseng), til Agra og Taj Mahal. Ferietid er tiden for aa miste oversikten over hvilken dag det er, og det gjorde vi saa det sang. Planen var aa besoeke Taj Mahal, men det viste seg at den dagen vi var der, saa var Taj stengt. Og vi visste jo det, at Taj var stengt fredager. Hadde vi bare visst at det var fredag! Loesningen ble aa kjoere til baksiden og ta soloppgangbilder derfra. Fint det ogsaa! Fordi Agra egentlig bare har Taj Mahal og et fort aa by paa, reiste vi raskt videre til Varanasi, den hellige byen ved Ganges bredder.

Varanasi er en veldig rar by hvor det foregaar enda rarere ting. Langs hele
elvebredden er det bygd trapper hvor inderne kan bade, vaske klaer, pusse tenner og drikke vann. Kun indere, for vi tror egentlig at ingen andre ville funnet paa noe saant, ettersom Ganges er helt haaploest forurenset av industrislagg, kloakk og sur nedboer. I tillegg sper inderne paa med doede dyr og mennesker. Hellige Ganges er nemlig et fint sted for hinduer aa bli senket i, eller brent ved. Akkurat det, ja.... Hotellet vaart laa ca. 100 meter fra hovedkremasjonsstedet, og det er ikke snakk om kremasjon som hjemme i Norge, men baalbrenning. Store baal, fra fem til ti samtidig, 24 timer i doegnet. Det var litt vemmelig aa maatte gaa forbi denne plassen hver gang vi skulle hjem, og det var vel saa ekkelt aa innimellom kjenne lukt av brent kjoett naar vi slappet av paa balkongen.

Fire morbide dager i Varanasi var nok, og turen gikk med tog videre til Calcutta. Calcutta foeles mer som en velfungerende by enn Delhi. Ikke fullt saa skittent og masete, og det gjorde godt for Marie og Thor. Vi ble kjent med en nederlender, Gerrit, som hadde forlatt et liv han ikke var helt fornoeyd med hjemme i Nederland, flyttet til Calcutta og begynt med frivillig hjelpearbeid. Vi var saa heldige aa faa bli med han en av dagene, til en skole for gatebarn. Disse barna bor i slumhytter som ikke likner grisen. Plastbiter, litt boelgeblikk og en toeyremse. That's it. Barnas foreldre bruker fritid og penger paa aa drikke daarlig sprit og slaa barna, som ogsaa blir tvunget til tigging, tyveri og prostitusjon. Vi fikk vaere med aa spille fotball med guttene, og fikk ogsaa lov til aa kjoepe et varmt maaltid til tjue av dem. Et sterkt og fint moete med unger som viser masse glede for det lille de faar, tiltross for en soergelig tilvaerelse. Resten av dagene i Calcutta gikk med til sightseeing, oeldrikking med rare mennesker, og et kapploep med tiden for aa bli frisk (magen, ja...) til vi skulle fly ned til soer.

Og til soer har vi naa kommet, hentet Lene, som kom fra Sidney, paa flyplassen og funnet frem til en nydelig liten strandby som heter Varkala. Vi foeler at den egentlige slappavferien endelig har faatt begynne, med late dager paa strendene, god mat (sylfersk fisk fra havet rett utenfor), godt drikke og sene kvelder paa verandaen til bambushytta vaar. Med det i bakhodet at slik skal det fortsette i to maaneder til, er det bare aa lene seg tilbake, bestille en kald oel, toerke svetten og skaale for sommer, sol og en ikke fullt saa travel foerjulstid!